Utforming av elevtekster

Det nærmer seg sommeren og de delene av meg som ikke er druknet i arbeid klør etter å tenke på neste år. Kort og godt evaluering og refleksjon. Spørsmålet er hvordan man dette skal materialisere seg i praksis. Og som de fleste vet er det beste å kopiere andre som har funnet en god (?) løsning.

Har snakket mye med kollegaer om behov for opplæring i studieteknikk og grunnleggende grammatikk ved skolestart for VG1. Jeg har for min del i økende grad vært opptatt av å lære elevene hvordan de skal bygge opp en besvarelse enten skriftlig eller muntlig. Det enkleste er å formidle at en hver besvarelse, film, bok, fortelling osv har en begynnelse, en hoveddel og en avslutning. Så begynner det vanskelige: problemformulering, avgrensning, disposisjon, begrepsavklaringer, presentasjon av teori, drøfting, analyse og vurdering og besvarelse av problemstilling.

En felles innsats i kollegiet i dette arbeidet er vel et fåfengt mål. Likevel har Volda vgs gjort et forsøk som jeg mener det er grunn til å titte på i form av retningslinjer for oppgaveskriving. Min interesse retter seg først og fremst mot side 3. Det som er skrevet om hovedelen returner likevel til noe av det opprinnelig problemet hvor drøfting og utgreiing "plomper" inn i teksten. Alle (forhåpentligvis?) som underviser har et forhold til disse begrepene. Det er likvel sentralt at de konkretiseres for elevene. Min opplevelse er at dette er en særs krevende oppgave for oss som lærere. Fersk som lærer, og med størst referanse til egen skolegang, er det fristende å påstå at jeg aldri fikk noen god forklaring på hva drøfting, gjøre greie for, vurdere og analysere betød.

Det er fristende å fortsette med å påpeke behovet for å koble Bloom, som ugjendrivelig er dominernede, til hvordan en besvarelse skal bygges opp. Ofte går samtalen på reproduksjon, bruk og vurdering. Som et utgangspunkt for videre arbeid har jeg med utgangspunkt i arbeidet ved Volda vgs og egne tanker startet arbeidet med en skisse jeg selv håper å kunne presentere for egne elever til høsten.

1. Innledning
a) Tema/problemstilling (gir mulighet for å vise faglig forståelse/måloppnåelse)
b) Begrunnelse for tema/problemstilling (viser forståelse for og bruk av faget ved å vurdere relevans)
c) Avgrensning/disposisjon (bevissthet rundt analyse)

2. Hoveddel
a) Presentasjon/definisjon av begreper som er nødvendig for å "se" problemet
b) Presentasjon av teorier og/eller modeller som brukes til å drøfte og analysere problemet
c) Problemstilling analyseres/drøftes i lys av teori/modeller

3. Avslutning/konklusjon/oppsummering
a) Problemstillingen besvares ved at momentene i drøtingen/analysen vurderes og danner grunnlag for en konklusjon.