Denne våren er forhåpentligvis siste i min korte lærerkarriere hvor diskusjoner med kollegaer og elever dreier seg om "hvor mye teller denne prøven", "blir jeg trukket for at de andre i gruppa ikke gjorde det de skulle" og "når kan jeg få en utsatt prøve".
Diskusjoner om vekting (som formelt ikke lenger eksisterer), fraværsgrenser (som heller ikke lenger eksisterer), karaktergrunnlag kan gi enhver utfordringer i møte klasserommet. Min plan for neste år er å kommunisere et annerledes og tydeligere vurderingsopplegg i geografiundevisningen. Håpet er at jeg i løpet av sommeren får bygget ut det som er under i retning av en helhetlig plan for vurdering i fellesfaget i geografi.
Mens Forskrift til Opplæringsloven understreker at "eksamen skal organiseres slik at eleven kan få vist både bredde og dybde i kompetansen i faget" (mer konkret f.eks 3 mål/hovedområder etc. foreligger meg beskjent ikke i lovs form), forteller forskriften at "grunnlaget for vurdering i faget er kompetansemålene slik de er fastsatt i læreplanverket". Her kommenteres hverken bredde eller dybde og det er derfor grunn til å tolke dette i retning av at eleven skal bli vurdert i hele læreplanen... "Karakteren i faget skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppnådd på tidspunktet for vurderingen". Satt på spissen innebærer dette således at eleven skal ha mulighet til å bli vurdert i hele læreplanen på tidspunktet for vurderingen - i praksis vil dette si rett i forkant av standpunktoppgjøret.
Fordelen med dette er naturlig nok at elevene faktisk kan bruke tiden frem til sluttvurderingen i forkant av standspunktfastsettelse til å lære. Hva eleven faktisk kan og har lært i løpet av året er det som skal dokumenteres. Skal dette fungere i praksis er det imidlertid nødvendig at vurderingspraksis i skolen endres. En løsning som blir argumentert for av enkelte er at ulike deler av læreplanen sluttvurderes på ulike tidspunkt i løpet av opplæringen. Dette vil imidlertid nekte eleven mulighet til å lære i løpet av opplæringen og lære på bakgrunn av vurderingen. På denne måten mener jeg at det er helt nødvendig at sluttvurderingen i faget skilles ut til slutten av skoleåret eller opplæringen (der hvor faget strekkes over flere skoleår).
1. termin:
Flervalgstester i læringsplattformen (sluttvurdering) som dekker hele bredden i læreplanen på lavere taksonomisk nivå:
- Geografiske kilder og verktøy
- Landskap
- Vær og klima
Terminvurdering (underveisvurdering) som i hovedsak dekker dybde i fagforståelsen på høyere taksonomisk nivå:
Muntlig presentasjon med eksaminasjon på lik linje med muntlig eksamen, men kortere tid på gjennomføring. Muntlige tilbakemeldinger direkte etter prøven.
Alle 4 deler skal være bestått dersom eleven skal ha grunnlag for vurdering. Mulighet før terminoppgjør å konte ikke beståtte/ikke leverte flervalgstester.
Eleven vil i løpet av terminen motta underveisvurdering på andre arbeid med henblikk på å lære elven selv å vurdere eget arbeid. Dette vil i mange tilfeller rette seg mot arbeid levert i grupper.
2. termin
Flervalgstester i læringsplattformen (sluttvurdering) som dekker hele bredden i læreplanen på lavere taksonomisk nivå:
- Ressurser
- Bosetning og næringsutvikling
- Demografi og utvikling
Standpunktvurdering (underveisvurdering) som i hovedsak dekker dybde i fagforståelsen på høyere taksonomisk nivå:
Muntlig presentasjon med eksaminasjon på lik linje med muntlig eksamen, men kortere tid på gjennomføring. Muntlige tilbakemeldinger direkte etter prøven.
Alle 4 deler skal være bestått dersom eleven skal ha grunnlag for vurdering. Mulighet før standpunktoppgjør å konte ikke beståtte/ikke leverte flervalgstester.
Eleven vil i løpet av terminen motta underveisvurdering på andre arbeid med henblikk på å lære elven selv å vurdere eget arbeid. Dette vil i mange tilfeller rette seg mot arbeid levert i grupper.
Hvilke fordeler har et slikt vurderingsopplegg:
-
Ny muntlig eksamen – min høringsuttalelse
for 11 år siden
Innlegg
Hei. Veldig interessant dette. Har vært geografilærer vgs i 4 år nå (er forresten også samfunnsgeografi) og tenkt på det samme mange ganger. Faktisk hvert år. Vanskelig å komme seg ut av tralten når man først er i gang.
SvarSlettHer på skolen er vi mange geografilærere og tror ingen arbeider slik du her skiserer. Da jeg hadde samfunnsgeografi et år jeg jobbet ved en annen skole brukte jeg ingen "vanlige" prøver i løpet av året .Elevene leverte 4 store skriftlige arbeid som de fikk tilbakemld på og bearbedet før de til slutt valgte to de leverte inn til endelig vurdering på slutten av året. I tillegg hadde de diverse muntlige prosjekter og framføringer av ymse slag, samt samtaler i grupper og i timen. Det var befriende og spennende å jobbe slik. Det fikk jeg til ene og alene fordi det ikke fantes lærebok i faget. Jeg tror jammen jeg skal prøve noe slikt igjen i geografi (vi tilbyr ikke samf.geo her på skolen enda)
I geografi har jeg hatt et prosjekt på slutten av året noen ganger for å "oppsummere" og knytte sammen samf.geo og naturgeo. Det har elevene likt godt og det viser godt om de har forståelse og kan bruke kunnskapen.
Det jeg har gjort er å lage en "reiseoppgave" hvor elevene skal besøke 2 kontinent hver (i grupper på 3) Der velger de ut 4 land til sammen som de besøker, noen to grundig og to overfladisk. De må da innom klima, landskap, befolkning, fattigdom og økonomi, ressurser osv. De bruker egne bilder eller bilder fra nett til å lage framføring. De skal også alltid ha med en morsom opplevelse (de dikter) dette gir mersmak. Jeg vekter denne oppgaven gangske høyt i og med at det er den siste oppgaven de gjør og det involverer både samf og nat. geo. Om du er intressert kan jeg sende den til deg.
Vil gjerne høre mer om hvordan du vurderer og jobber i geo.faget. Spennende å utveksle erfaringer.
Ingrid:-)