Retningslinjer for lokalt gitt eksamen?

Det er grunn til å fundere på hva lokalt gitt eksamen betyr. Betyr lokalt den enkelte skole hvor bakgrunnen for lokalt gitt eksamen skal være å tilpasse eksamen til lokalt forankret opplæring. Det er mulig at jeg drømmer, men jeg minnes å ha hørt tanken om dette ved innføringen av K06. På den annen side stadfester forskriften at fylkeskommunen har ansvaret for gjennomføringen av lokalt gitte eksamener. Betyr lokalt kanskje fylkeskommunalt? Hva står så i tilfelle igjen av lokal tilpasning og handlefrihet?

Stridstemaet er imidlertid ønsket og behovet for like karakterer ved like prestasjoner. Dette krever nødvendigvis en form for sentralstyring. Spørsmålet er da om denne sentraldirigeringen bør gå på metode eller på kjennetegn på kompetanse. Har noen tidligere nevnt økt metodefrihet i K06?

Når det gjelder kjenntegn på kompetanse eller vurderingskriterer som det oftest kalles har jeg en opplevelse av to ytterpunkter. Den ene ønsker en tydeliggjøring av Bloom hvor arbeid med å gi elevene forståelse for forskjellen mellom det å huske/reprodusere, det å forstå/anvende og det å analysere/vurdere står i fokus. Dette er vel den praksis som har eksistert i skolen i mange tiår. Det er likefullt fristende å påstå at den i min tid som elev i vgs var en sak som kun angikk innsiden av lærerens eget hode. Min egen forståelse av dette dukket først og fremst opp dels de siste årene på Blindern og dels når jeg selv begynt å vurdere elevtekster. Nettopp dette peker tydelig i retning av viktigheten av å trene elevene i vurdering (av seg selv og andre). Det andre ytterpunktet vil jeg litt sarkastisk omtale som de som ønsker å bytte ut læreboken med vurderingskriterier. Disse mener at man enkelt ved å gi komplette kjennetegn på måloppnåelse i hele læreplanen basert på Blooms gjør at elevene enkelt vil forstå hva som kreves og enkelt kan vurdere seg selv. Resultatene av dette fremstår som korte lærebøker, men som krever lærebøker til å forstås. Har vi da kommet nærmere eller lengre unna?

Stjålet fra ett eller annet sted bruker vi selv i geografi disse:
Karakternivå 1 – 2
Lav måloppnåelse viser du når du kun reproduserer fagstoffet. Dette kan være å gjenkjenne, beskrive, gjengi, navngi eller definere. Du viser basiskunnskaper om emnet og kan presentere disse på en oversiktlig måte.
Karakternivå 3 – 4
Middels måloppnåelse viser du når du klarer å bruke fagstoffet. Dette kan være å fortolke, forklare, organisere, forstå eller sammenlikne. Du kan peke på årsaker og virkninger og du kan bruke relevante kilder.
Karakternivå 5 – 6
Høy måloppnåelse viser du når du klarer å bruke fagstoffet til å gjøre faglige vurderinger. Dette kan være å problematisere, kritisere, presisere, utlede, drøfte og konkludere. Du kan formulere relevante problemstillinger og du ser og presenterer alternative forklaringer på problemer. I tillegg klarer du å drøfte forklaringene
Disse er vanskelig for elevene å forstå og krever nødvendigvis at de refereres til, brukes og kommenteres i vurderingsarbeidet sammen med elevene og av elevenes arbeid. Min erfaring er at når dette brukes som utgangspunkt for vurderingsamtaler med elevene gir dette resultater.

En faktisk bruk av Bloom oppleves av meg som et skille med den praksis jeg selv opplevde som elev i vgs. Med en over middels klisterhjerne var veien til 5ere og 6ere kort. Det samme bør ikke kunne skje i dag. Trodde jeg... Mens alle sider ved K06 peker i retning av at elevene, med utgangspunkt i vesentlig mer omfattende digitale hjelpemidler, skal bruke og vurdere fagproblemer peker forskriften i motsatt retning. Læreplanene i de enkelte fag er tydelige, men når forskriften understreker at forberedelsesdelen normalt ikke skal ikke inngå i vurderingsgrunnlaget er det grunn til å begynne å lure. Her er det forøvrig ikke noen endring i høringsutkastet om ny forskrift. Et paradoks dukker imidlertid opp når det samtidig i høringsutkastet utheves med fet skrift at eksamineringen skal gi elevene mulighet til å vise kompetanse i så stor del av lærenplanen som mulig. En tradisjonell (gammeldags, meningsløs... bruk hvilket honørord du ønsker!) "48-timer les hele boken, les 30-minutter til og gulp til til du er blå løsning" er helt fantastisk til å dokumentere hvilke elever som har mest klister i hjernen.

Dette leder til kjernen i saken: Er dagens skole relevant i form av å gi elevene nyttig og nødvendig kompetanse for egen videre utdanning og senere arbeidsliv? Svaret er entydig nei når vi beveger oss i retning av enda mer reproduksjon. Dokumenterer en tradisjonell 48/30 muntlig eksamen hvor forberedelsesdelen normalt ikke skal inngå i vurderingsgrunnlaget nyttig og nødvendig kompetanse hos elevene? Nei, men den er ihvertfall rettferdig og lik - absolutt ingen får vist noe som helst...

Hvordan en muntlig eksamen bør organiseres besvares best med å se på hvilke utfordringer elevene vil møte senere i livet som arbeidstakere. Får man i en jobb normalt 30 minutter til å forbedrede en vurdering av et tyngre faglig problem? Rekker du formulere den faglige problemstillingen du skal finne ut av? Rekker du å innhente nødvendig faktagrunnlag? Rekker du å bruke fagkunnskaper/begreper til å drøfte ulike sider av problemet? Rekker du å gi en samlet vurdering av problemet til slutt? Svaret er naturligvis at enhver arbeidstaker trenger lengre tid. 48 timer er nærmere svaret enn 30 minutter.

Kanskje motivet for å beholde 48/30 er at det kun krever 30 minutters forberedelse for faglærer og sensor. Fraværet av innhenting av nødvendig grunnlagsmateriale, faglig drøfting og vurdering peker i retning av at beslutninger om 48/30 må basere seg på maksimalt 30 minutters forarbeid sammen med gammelt oppgulp. Beslutninger av denne typen viser nettopp behovet for at dagens elever i fremtidens arbeidsliv utvikler kompetanse i nettopp å bruke fagkunnskapen til å vurdere faglige problemer...